Munan Øvrelid viser tre installasjoner i Tegnerforbundet, som alle handler om å sanse gjennom å registrere, i et spenn av teknikker fra matematikk til tegning, fotografi, lyd og trykk. Verkene strekker seg fra grafer og utregninger til bilder utenfor menneskelig kontroll og perspektiv, fra objektiv matematikk til unike relasjoner. Abstraksjoner gjør komplekse sammenhenger synlige og dermed nye forståelser mulig, men der er alltid noe som unndrar seg i distansen mellom matematikken og objektet, subjektet og matematikken, subjektet og objektet og objektet og objektet. I verket «Foss, fjell, stein, hav, vind, Seydisfjordur, mai-juli 2014» har Munan latt naturkreftene skape lyd og bilder gjennom tre kopperplater, en senket utfor et stup i vind, en i en foss og den tredje i havet. Vibrasjonene i platene er tatt opp med kontaktmikrofoner. Bevegelsene og møtene mellom det sensitive metallet og vann, vind, stein og fjell har formet komposisjoner som så er trykket til grafiske bilder. I et annet verk er tall over blomsters vekst, fra frø til visnet bukett, utgangspunkt for ekspressive men systematiske blekkstreker skåret inn i en treplate. Tilfeldigvis kom det også et fuglepar og bygget reir og fikk egg og unger i bedet. I installasjonen «Fugler, far og matematikk, Balbakken oktober 2012 - april 2013» er fugler og vær registrert over en vinter av far til kunstneren. Han er en pensjonert matematiker som har flyttet på hytten og begynt med fuglekikking og telling, i tillegg til sine komplekse variabler. Aktiviteter og liv rundt et tre gjennom sju måneder danner slik grunnlag for en graf i stål, en serie livlige blekktegninger, et fotografi og grafiske trykk fra plater fra bakken under treet. Et lydverk, hvor antall fugler og fuglelyder er brukt som utgangspunkt for komposisjoner, er produsert i lag med Marcellvs L.
